Lars Tangen

Jeg har nå blogget i nøyaktig 2 1/2 år. Mine bloggprioriteringer har endret seg flere ganger underveis, og nå er jeg i en periode i livet mitt hvor det skjer så mye at jeg ikke sitter foran laptopen flere timer om dagen. Jeg har fått meg kjæreste, jeg er på flere businessmøter hver uke, og jeg prøver å tilbringe så mye tid som jeg får til med vennene mine. Da jeg bodde i Molde var det stort sett ikke så mye som skjedde i livet mitt, og derfor ble det utrolig mye blogging isteden. Jeg sliter også veldig mye mindre psykisk nå enn jeg gjorde før, og derfor har det ikke blitt så mange innlegg med svært alvorlig tema i det siste. Men jeg lover dere at jeg skal komme med slike innlegg også, fordi jeg vet at det utgjør en forskjell for noen mennesker der ute.


Dette bildet er tatt i januar.

Det er jo det det handler om, å gjøre en forskjell, ikke sant? Det er jo det jeg vil med bloggen min. Jeg vil bli sett og hørt, jeg vil at andre skal få vite hva jeg mener om saker og ting, og jeg er glad i oppmerksomhet. Men jeg er også en veldig følsom person, jeg skal innrømme at jeg ikke akkurat blir happy når noen kommenterer til meg at når jeg ligger på mitt eget dødsleie så kommer jeg bare til å klæsje brunkrem i trynet mitt for å se bra ut i kisten.

Noe som irriterer meg er at noen av dere skriver ting som "du tror du er så jævlig deilig", "du tror du er alt her i verden" osv. Ingen kan fortelle meg hva jeg tror. Det er kun jeg som vet hva jeg tror, med mindre jeg har sagt klart ifra om hva jeg tror eller mener om en sak. Men de aller fleste kommentarer på bloggen min er helt fantastiske, det er så mange herlige mennesker som leser bloggen min, og det gjør meg utrolig glad når jeg tenker på det. Dere legger igjen fine kommentarer, både korte og lange, seriøse og tullete. Det er dere som er grunnen til at jeg blogger!