Lars Tangen

Gud, jeg elsker virkelig Margaret Bergers bidrag i Eurovision! Helt fantastisk. Elegant. Vakkert. Fengende. Gleder meg til å se henne rocke scenen i Malmö, og dere, jeg hater egentlig melodi grand prix, og sånne homsete sangkonkurranser. Blir altfor klisjé for meg, men nå har Norge hatt fantastiske bidrag to år på rad, Margaret Berger med Feed You My Love i år, og deilige Tooji med Stay ifjor. Skal til og med se på delfinalen i aften, bare for å hate litt på de idiotene som kommenterer for Nrk. Herregud for noen hjernedøde amøber. Man kan da ikke være kommentator om man ikke har en eneste sterk mening? Tapere. JEG er den fødte kritiker og kommentator. Skal faen meg kuppe hele Nrk-sendingen, stikker opp på Marienlyst og bryter meg inn i studioet nå! Se meg på Nrk 1 klokken 21.00.

I dag har min kjære kusine Ingvill hjulpet meg å skrive jobbsøknader, og pusse på CVen min. Har gått innom flere barnehager i nærområdet, stort sett rundt St. Hanshaugen, med jobbsøknader. Det er første gang jeg har turt å møte opp personlig for å levere en søknad, det er et veldig stort steg for meg. Jeg har liksom vært veldig flink til å søke på nettet, men det kommer man jo som regel ingen vei med tydeligvis.. Krysser fringrene, og håper at jeg blir kalt inn til intervju! Dette høres kanskje teit ut for mange av dere, men for meg er dette et sinnssykt viktig steg i riktig retning. Nå har jeg gått over dørstokkmilen, og tør å levere søknader personlig. Det er ikke det at jeg er så underkvalifisert til alle mulige jobber, og heller ikke det at jeg ikke er utadvendt, men det har bare vært skummelt å skulle gå til en arbeidsplass og spørre om de har en ledig stilling.

Proud of myself!

Siden sist har jeg avsluttet et forhold med en mann som betyr uendelig mye for meg. Ulykkeligvis, var ikke et forhold riktig for meg nå. Jeg trenger å jobbe med meg selv, og bli et menneske, før jeg kan la noen bry seg for mye om meg. Det er tre uker siden nå, men det føles like vondt ennå. De to første ukene tilbragte jeg nokså besudlet på alkohol, fordi ting var for vanskelig å takle. En flukt fra virkeligheten var noe jeg trengte akkurat der og da. Det å være singel er virkelig ikke så fantastisk som det kanskje føles når man er i et forhold. Og det å være i et forhold er ikke så fantastisk som det høres ut når man er singel... Vi vil alltid ha det vi ikke har. Kanskje man rett og slett bør appreciate det man har in the moment, og ikke tenke så mye på HVIS ting var annerledes. Vi har jo kun nåtiden. Vi lever alltid i nåtiden, vi kan aldri få tilbake fortiden, og vi kan aldri forutse fremtiden. Jeg er en tenker, og det tror jeg fucker opp mye i livet mitt. Jeg tenker for mye på det jeg har kontra det jeg ikke har, og da blir ikke ting alltid som man hadde håpet på.

Jeg føler for å skrive fuck my life nå. FUCK MY LIFE. Men, jeg kan vel ikke skylde på livet jeg har fått tildelt. Jeg får heller skylde på meg selv, for det er jeg som er så mentalt fucked up at jeg ikke klarer å leve det normale livet jeg skulle ønske jeg hadde. Men, igjen... Hva er et normalt liv? Jeg tror alle mennesker har sitt å streve med, og uansett hva det er vi sliter med, virker det like overveldende for hver og en av oss. Kanskje jeg for en gangs skyld skal embrace det jeg har, og live for the moment! Det høres så idyllisk ut. Det suger sikkert det og... Anygays.. Har vært på kino med Gabriel, vi så en eller annen Iron Man-film. Jeg hadde rødvin på termos, så la ikke merke til hva som skjedde på filmen. Var koselig da. Var jo ute blant folk liksom.

Fotografi fra den fantastiske Gran Canaria-turen jeg og Julia hadde i januar/februar.

Vet dere hva jeg trenger nå, og faen meg skal unne meg selv? En fuckings spontantur til Gran Canaria, med det første mennesket som melder seg frivillig til tæning og paraplydrinker i en uke med bare meg! Who's up?

God morgen søtiser! I dag har jeg nok et crazy innfall, som liksom skal forbedre min helse (gi meg the beach body 2013). Jeg skal ikke spise, bare drikke kaffe. Vin er selvsagt lov, hallo, det er jo masse antioxidanter i vin, noe det forøvrig er i kaffe også. Blir jeg altfor sulten kan jeg drikke spinatjuice. Snuse må jeg jo og, det øker forbrenningen!

Få tilbake fjortiskroppen min, noe som betyr no fastfood.

I aften skal jeg på Stratos med June, på et eller annet bloggevent, med gratis alkohol. Hehe. Det er jo bare derfor folk gidder å gå på de arrangementene, gratis alkohol, og goodiebags med fine ting. Neida! Eller... Det er jo et fint trekkplaster iallefall. Blir sikkert koselig. Stratos er et herlig lokale, og det kommer sikkert mange spennende mennesker. Gleder meg masse. Skal jo med herlige June, vi har det alltid så koselig sammen. To bloggende moldensere som har flyktet fra den øde Romsdalen, til litt mer fruktbare strøk. Lol! Jeg er poetisk av meg ass.

Ønsk meg og spinaten en fin dag da!

Jeg er jo, som mange vet, hm... kanskje. Ja! Altfor overivrig, og helt skadet på facebook når jeg drikker. Jeg kan prestere å skrive 50 statuser med grusomt flaut innhold, så når jeg våkner dagen etterpå tør jeg ikke sjekke facebook på flere dager. Noen ganger helt opp i en uke... Hvis jeg har ekstrem fylleangst, som jo skjer en gang i blant, så sletter jeg hele facebookprofilen min, uten å sjekke wallen min først. Mange blir jo litt irritert over at jeg lager meg ny profil fire ganger i året, men det driter jeg i. Btw, sjekk pimpen:

En liten avsporing der ja... Men nå over til løsningen: Jeg hadde jo en helt fantastisk superrask og nydelig mobil, Samsung Galaxy Note, som det aldri var noen problemer med før jeg bestemte meg for å drukne den i et ølglass og miste den på gaten så en taxi kjørte over den. Den lå også på et dansegulv hvor femti overvektige lesber trampet rundt i treskoene sine, så det er ikke så rart at den ble litt redusert etter en så utfordrende kveld. Jeg kjøpte meg en ny mobil, bare en "midlertidig" en, en som suger helt ræva. HTC Desire C, til 800 kroner på en eller annen nettbutikk. Den er så treg, at når jeg full og god som jeg er en gang i blant, bestemmer meg for å skrive noe teit på facebook, ja, da er den så treg at jeg gir opp. Jeg kan sitte der i tre minutter og vente på at den jævla mobilen skal laste inn en side på facebook. Og siden jeg er ganske så utålmodig og blir svært lett irritert, så blir det ingen statuser på facebook den kvelden. Da benytter jeg heller tiden til å straffe mobilen min, med å slå den mot bordet for at den skal skjønne at den er en dårlig mobil.

Andre som gjør flaue ting på facebook beruset?

Jeg er så syk i hodet når det kommer til mat. Jeg spiser middag for en hel familie tre-fire ganger om dagen. Jeg blir aldri mett liksom. Stapper i meg feit mat til jeg blir sliten av å tygge og svelge, så tar jeg en liten powernap, men våkner av at jeg er sulten igjen rett etterpå. Jeg skjønner ikke hvordan det går an. For et par dager siden var jeg så sykt sulten, så jeg dro på Max og kjøpe meg seks svære cheeseburgermenyer, aka gatekjøkkenstørrelse på burgerne, og jeg greide faktisk å spise opp alt... Og det som verre er: på vei bort til Max, kjøpte jeg en baconpølse på 7-eleven fordi jeg holdt på å dø av sult, og ikke greide å gå de 200 meterne bort til Max uten noe mat i magen. Herregud så pen jeg er. Blir litt kvalm når jeg tenker på det, men jaja... Jeg er nok ikke skapt for å leve uten mat. Jeg spiser så sykt mye liksom... Og alle facebookvennene mine er sånne sunnhetsfreaks, de poster bilder av sushi og brokkoli hele tiden, og de gjør ikke annet enn å sjekke inn på et eller annet treningssenter. Huff! 

FML

Haha, jeg er så tynn og sunn.

Fastfoodmafiaen meg og Julia utenfor mcern. 

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ikke er sponset av Mcern! Dét hadde vært noe for meg det. Da hadde jeg sikkert dødd av feithet, men jeg hadde iallefall dødd lykkelig! 

En eller annen retard tok bilde av meg på en kebabsjappe og la ut på insta:


 Herregud, jeg skjønner ikke at jeg legger ut dette en gang. Nå blir vel folk enda mer redde for meg... 

Jeg bestemte meg seff for å gjøre noe med min evige blekhet, så jeg klasket en god dose med St. Moriz svarte selvbruningskrem i trynet. 

Jeg glemte jo selvsagt hansker, så har permanent negerhender for resten av uken. Tror også jeg fikk en allergisk reaksjon, for hele trynet blir bare mørkere og mørkere:



Så, det var min flotte start på dagen. I kveld skal jeg til herlige June, hun har invitert meg på tapas og vin for to. Koselig! Noen som har failet like hardt med selvbruning?

Tidenes ettervekst, så tar meg endelig tid til å bli pen igjen.





Blondies rule the world!

Livet er - obviously - ikke like lett bestandig. Man gjør dumme ting, tar vanskelige valg, og må stå for det man gjør. Å såre seg selv og de man er glad i, gjør vondt. Gud, jeg har skrivesperre nå. Får presse meg selv til å skrive, det virker jo terapeutisk på meg, innbiller jeg meg iallefall. Ting er ikke så lett nå. Men forhåpentligvis kommer jeg godt ut av dette også. Litt rasjonell tankegang, og en god bit planlegging, er nok det som trengs nå. Uheldigvis er jeg dårlig på begge deler, men da har jeg i det minste forbedringspotensiale. Tough shit. Livet er en evig runddans med smerte, sorg og noen ganger litt glede. Jeg prøver å leve for de gledefylte stundene. De gledefylte stundene kan kun skje her og nå, og derfor må man gripe sjansen og gjøre det beste ut av hver dag. Til tross for både motgang og smerte, har det siste året vært fantastisk og lærerikt. Jeg har fått meg en god dose livserfaring, og jeg har blitt sikrere på meg selv. Jeg har ennå ikke lært meg å elske, men jeg prøver hver dag. Jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker, jeg har hatt en fantastisk kjæreste som har lært meg litt av hvert om livet, og jeg har vokst som person. Alt i alt er jo det positivt.

Lol, jeg føler meg som en psykolog på hestesmertestillende. Noe sånt iallefall. 

Jeg skal prøve å være snill med meg selv og de rundt meg. Bedre sent enn aldri.

Gjett hvem som har sagt at hun vil gjøre meg sunnere? Min gode venninne Kari!